musikk er til for alle

Heeeio!

Da er fristen for dette blogginnlegget for lengst gått forbi, og i frykt for å oppdage en ny anmerkning på skolearena, må jeg nesten bare slenge meg rundt. Så i søken på en interessant blogg å lese og kommentere, kom jeg over dette innlegget:
http://m0loen.blogg.no/1234949136_a_lonely_life_where_n.html

Bloggforfatteren skriver følgende: "Vi har alle våres sanger vi kjenner oss igjen i, som treffer oss midt i hjertet". Slapp av, jeg har ikke tenkt å slenge ut med den ene klisjéen etter den andre nå, men jeg tipper det er mange som er enige med meg og bloggforfatteren i akkurat dette. Uansett om du mener at livet ditt er akkurat slik du vil det skal være, eller om du føler det er på bunnpunkt, er musikken der med sine utallige sjangre og tekster. Jeg kan nesten garantere deg at du finner en sang som du føler er skrevet til deg, teksten passer situasjonen din perfekt. Slik kan du føle at det er flere der ute som føler og tenker akkurat det samme som deg.

Musikk kan derfor fungere som en form for terapi. Men det kan også fungere på motsatt måte, at musikken er for lik din situasjon, og du tråkkes bare lengre ned i søla. Da er det viktig å finne deg en egen feel-goodsang som kan muntre deg opp etter du har gått lei av alle de triste tekstene, som nå muligens virker litt sutrete.

Bloggforfatteren har skrevet et flott innlegg om hennes forhold til musikk, som jeg som nevnt lengre opp, jeg er helt enig i.

:-) hade da.

Dagligdagse blogger - en trend?

Tidligere var blogg for meg der noen skrev meningene sine, en situasjon eller sak der de var enige eller uenige med budskapet som var sendt. Nå er denne type blogg brukt i større grad av voksne mennesker, som leser hverandres blogger og deler meninger og tanker.

Ungdommen har nemlig begynt på et helt annet bloggspor. De har begynt med en typisk dagbokblogg. Over natten hadde halve ungdommen i dette landet opprettet slike blogger, der de daglig bretter ut om livet sitt. De oppdaterer flere ganger daglig, og legger ikke skjul på mange detaljer. De skriver hva de gjør om dagene, og spør leserne dagligdagse spørsmål for å få kommentarer og tilbakemeldinger på innleggene sine. Mange mener disse dagbokbloggene ødelegger den virkelige bloggingen, som hittil kanskje har vært mest populær blant de voksne. I følge wikipedia er blogg en oppdatert internettside der en eller flere forfattere ytrer synspunkter eller forteller omverdenen om hva som skjer. Gjør den definisjonen oss alle til forfattere? Selv om vi skriver en dagbokblogg, fordi "alle andre" har det, om når vi står opp, spiser, går på skolen og kommer hjem igjen? Det er heller ikke mange av ungdommene som ytrer noen meninger, de skriver som sagt mest om sin dag. De legger ikke inn ett innlegg der de stiller store, viktige spørsmål, eller legger ut innlegg der de er fortvilet eller uvirkelig glad over en situasjon eller en bok de har lest.

Bloggene som er oppriktig interessante å lese, er skrevet av utvekslingsstudenter, som har valgt å ta et studieår i utlandet. Flere av vennene min er spredt rundt om i verden, og deres blogger nyter jeg virkelig å lese. Jeg får et innblikk i hvordan de har det i ett land langt borte fra sin biologiske familie og norske venner. Mange forteller om store forskjeller på skoler og karakterer, mens andre forteller sjokkerende nyheter som at skolen deres blir stengt om det faller litt snø. Slike saker kan virke uvirkelige for oss her i Norge, som er vant til tøffere forhold enn litt puddersnø.

Så vi finner altså flere typer blogger over internett. Bloggingen har blitt så populær og det finnes ingen hindringer som stopper noen til å lage en blogg, ettersom de aller fleste har internettilgang. Likevel er det ikke alle som lager blogger frivillig. Noen danner blogger fordi de faktisk vil få en stående karakter, i la oss si, norskfaget. Disse kan være f.eks. en klasse på KVT, klasse 2c.