Heeeio!
Da er fristen for dette blogginnlegget for lengst gått forbi, og i frykt for å oppdage en ny anmerkning på skolearena, må jeg nesten bare slenge meg rundt. Så i søken på en interessant blogg å lese og kommentere, kom jeg over dette innlegget:
http://m0loen.blogg.no/1234949136_a_lonely_life_where_n.html
Bloggforfatteren skriver følgende: "Vi har alle våres sanger vi kjenner oss igjen i, som treffer oss midt i hjertet". Slapp av, jeg har ikke tenkt å slenge ut med den ene klisjéen etter den andre nå, men jeg tipper det er mange som er enige med meg og bloggforfatteren i akkurat dette. Uansett om du mener at livet ditt er akkurat slik du vil det skal være, eller om du føler det er på bunnpunkt, er musikken der med sine utallige sjangre og tekster. Jeg kan nesten garantere deg at du finner en sang som du føler er skrevet til deg, teksten passer situasjonen din perfekt. Slik kan du føle at det er flere der ute som føler og tenker akkurat det samme som deg.
Musikk kan derfor fungere som en form for terapi. Men det kan også fungere på motsatt måte, at musikken er for lik din situasjon, og du tråkkes bare lengre ned i søla. Da er det viktig å finne deg en egen feel-goodsang som kan muntre deg opp etter du har gått lei av alle de triste tekstene, som nå muligens virker litt sutrete.
Bloggforfatteren har skrevet et flott innlegg om hennes forhold til musikk, som jeg som nevnt lengre opp, jeg er helt enig i.
:-) hade da.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar